ELIAS ROMANI

Em   Em   Em   Em   Em   Em   Em   Em
Am   Am   Am   Am   Em   Em   Em   Em

Em Am Em Am Em Am Em Am Em Am Em Am Em Am Em Am Em

C                G      Am               D
Hør høsten mørke triller, i de fordømtes dal

C             G                 Am      D
Hele veien fra Ottestad, ned til Jallalabad

C                    G      Am                D
Jeg reiste opp langs Glomma, en skjebnens ironi

C                   G               Am          D
Jeg hørte aldri noen synge blues som Elias Romani

Det står ei jente nede ved elva
Med prestgjeldets fine mann
Han er ute på eventyr
med hjemmebrenten i sin hand
Han puster tungt og hveser
Jeg har ikke all verdens tid
For i det fjerne hørtes blues fra Elias Romani

Det sies at prestesønnen
aldri ble helt seg selv
Etter en høstkveld ved Glommas bredd 
Mumlet han mest for seg selv
Men om du virkelig lytta
til det han hadde å si
Sa han det finnes ingen som synger blues som Elias Romani

Se de store gule åkre
Når de bøyer seg for vinden 
Kjenn lukt av bark og sevje
En eim av elskov mot ditt kinn 
Jeg stirrer ut av mitt vindu
Midt i byens industri
Jeg hører aldri noen synge blues som Elias Romani